Josten på langs
 |
| foto: henning mortensen |
Jostedalsbreen på langs.
da var tiden inne for siste tur med klassen for i år. Vi har nå gjennomført jostedalsbreen på langs. Dette var en hard, men fin tur. Den ble gjennomført på tre dager. Josten på langs er en klassiker av en tur. Det er normalt å ta den på våren, da er snøen fortsatt fin og ikke for smeltebehandlet. I dette innlegget skal jeg gå gjennom hvordan man binder seg inn i et taulag med brystsele og stor sekk.
da var tiden inne for siste tur med klassen for i år. Vi har nå gjennomført jostedalsbreen på langs. Dette var en hard, men fin tur. Den ble gjennomført på tre dager. Josten på langs er en klassiker av en tur. Det er normalt å ta den på våren, da er snøen fortsatt fin og ikke for smeltebehandlet. I dette innlegget skal jeg gå gjennom hvordan man binder seg inn i et taulag med brystsele og stor sekk.
Utstyr man trenger.
 |
| foto: henning mortensen |
Man trenger litt ekstra utstyr
når man skal josten på langs, fordi man beveger seg på bre og skal opp og ned
brearmer. Så da trenger man, 2 prusikter, 1 innbindingstau, sittesele og
brystsele, 3 skrukarabiner, 2 karabinere uten skru, 1 120cm slynge og
selve bretauet. Altså det det samme man trenger når man vandrer på bre. Bretauet skal deles inn i lik avstand mellom
de som skal være i taulaget.
Start nederst og før innbindingstauet parallelt med sentralløkka i sitteselen. Tre løkken fra bretauet inn på innbindingstauet. Ta tak i de to endene på innbindingstauet og slå en å åttetallsknute, og la igjen den ene enden av innbindingstauet gå gjennom løkka på bretauet. Avslutt med å føre de to endene på innbindingstauet gjennom de to festepunktene på brystselen og bind de sammen med en dobbel fiskeknute. For å kunne justere lengden på taulaget underveis legges to klemknuter på bretauet; en som går forover og en som går bakover. Fest disse i en skrukarabiner som festes i løkka på bretauet som på figuren, eller direkte I selen. (Haslene, 2008, s.62)
Start nederst og før innbindingstauet parallelt med sentralløkka i sitteselen. Tre løkken fra bretauet inn på innbindingstauet. Ta tak i de to endene på innbindingstauet og slå en å åttetallsknute, og la igjen den ene enden av innbindingstauet gå gjennom løkka på bretauet. Avslutt med å føre de to endene på innbindingstauet gjennom de to festepunktene på brystselen og bind de sammen med en dobbel fiskeknute. For å kunne justere lengden på taulaget underveis legges to klemknuter på bretauet; en som går forover og en som går bakover. Fest disse i en skrukarabiner som festes i løkka på bretauet som på figuren, eller direkte I selen. (Haslene, 2008, s.62)
 |
| Illustrasjonsbilde, Breboka. |
Man må gjøre vurderinger gjennom hele turen om man skal gå i taulag eller ikke. Den første dagen gikk vi kun men sitte sele og høyt feste. det var ikke før siste dag, og når vi skulle av fra breen vi knytte oss inn i taulag og kjørte den på en lang rekke, taulag for tau lag. Grunnen til at vi kjørte i taulag når vi skulle ned fra breen, var at da var det en reel fare for å falle i en bresprekk. Når man skal kjøre av breen, er det viktig med våkne og kloke veivalg, slik at man ikke havner ned i bresprekk.
Litteraturliste.
Halsene, S (2008). Breboka. Håndbok i brevandring (6. utg). Oslo: DNT fjellsport.
 |
| Foto: henning mortensen |
 |
| foto: henning mortensen |
Kommentarer
Legg inn en kommentar