Fem-dagers høyfjelltur

Høyfjellstur.
Den andre turen vi nå har gjennomført med friluftsliv bachelor andre klasse var høyfjellsturen. Den ble gjennom ført fra 3. september til 7. september 2018. Vi startet turen i sognsdalen ved Hodlekve skisenter. Målene vi hadde satt for denne turen var orientering i terrenget og terpe på kartreferanser, fjellflora og valg av rute når vi beveger oss i terrenget. I dette fagblogg innlegget skal jeg skrive om fjellflora og presentere ulike planter i form av bilde, fortelle litt om de forskjellige plantene og litt om hva de kan brukes til.

Sjekker om vi er på riktig vei (Foto: Henning Mortensen)

Tyttebær(Foto: Henning Mortensen

 Tyttebær – Vaccinium  

Botaniske kjennetegn

Tyttebær er en kjent og er en lett kjennelig plante. Med sine røde fyldige bær og tykke vintergrønne blader. Tyttebæret vokser over hele landet. Den har en frisk og syrlig smak. Råstoffet brukes flittig til industrien og husholdningen. man finner gjerne tyttebæret i lyngskog og hei (Kristoffersen, 2011).  

Museøre ( Foto: Henning Mortensen).

Museøre – Salix herbàcea

Museøre er en liten plante som blir omtalt som «verdens minste tre». Det er en liten og krypende busk, der mestparten av røttene er under jorden. Museøre vokser i hele fjellkjeden. Man finner den ofte i snøleier og andre fuktige steder. Den kan blir alt fra 2 til 15cm (Kristoffersen, 2011).

Blåbær (Foto: Henning Mortensen).

Blåbær – Vaccinium myrtillus

Blåbær er kanskje det mest populære bæret vi finner i norsk natur. Som du ser på bilde er stilken grønn og kantet. Den kan bli alt mellom 10 og 50cm. På høsten så blir bladene røde (som vist på bilde). Selve bæret er rundt å blåsvart og har rødt «fruktkjøtt». Blåbær kan brukes til mye, blåbær syltetøy, saft og råstoff til likør og vin (Kristoffersen, 2011).

Blokkbær (Foto: Henning Mortensen).

Blokkebær – Vaccinium uliginosum

Blokkebær er en godt utbredt lyngplante her i Norge. Planten har blåe litt kantete bær som er spisebar og en klar og nesten litt gjennomsiktig saft.  Man finner blokkebæret i myrer, rabber og hei (Kristoffersen, 2011). Bæret egner seg til både saft og syltetøy. Man finner planten i Europa, Asia og nord i Nord-Amerika.

                        

Hvitlyng – Andròmeda polifolia

Slik man kan se på bilde er hvitlyngen en spinkel dvergbusk, med sine smale blader som er vintergrønne og som har nedbøyd kant (Kristoffersen, 2011). Den liker seg der det er fuktig og vokser gjerne der det er myr.  Hvitlyng er godt utbredt over hele Norge, helt opp til 1300 meter over havet her i Norge og høyeste voksested i Europa er 2000 meter over havet.

Hvitlyng (Foto: Henning Mortensen).

Bålkos (foto: Henning Mortensen) 

                                                                                    

Røsslyng ( Foto: Henning Mortensen).

Røsslyng – Calluna vulgaris   
 I følge Kristoffersen (2011) er røsslyng en av våre vanligste lyngplanter her i Norge. Det er en dvergbusk, med små blader som er nåleformede(som vist på bilde). Røsslyng har hatt stor betydning for produksjon av lynghonning (Kristoffersen, 2011). Før i tiden ble den også brukt til å farge garn, den gir garnet en lysebrun farge.

Stjernesildre ( Foto: Henning Mortensen).

Stjernesildre – Saxifraga stellaris 

Stjernesildre er en plante som ikke krever så mye fuktighet for å vokse til. Man finner den gjerne i snøleier, kjelder, myr, bekkekanter og grus, og man finner den stort sett over hele fjellkjeden (Kristoffersen, 2011). Utbredelsen til stjernesildre er hovedsakelig i Europa og Grønland.  I følge Kristoffersen(2011) er stjernesildre en av de vanligste plantene å finne på fjellet.

Bjørnekam ( Foto: Henning Mortensen).

Bjørnekam – Blechnum spicant

Bjørnekam er en bregne i bjørnekamfamilien og den kan bli alt mellom 15-40cm cm høy. Slik du ser på bildet, så har den kamformete blad som er enkeltfinnete. Bjørnekammen kan stå grønn gjennom hele vinteren.

Krekling ( Foto: Henning Mortensen).

Krekling – Empetrum nigrum

Krekling er en dvergbusk fra lyngfamilien som kan bli alt mellom 5-30cm høy. Den er lett gjenkjennelig med sine svarte bær og små grønne blader. Bærene er en viktig næringskilde for rypene om vinteren. Kreklingbærene kan brukes til saft, sylte og vin. 

Leirplass (foto: Henning Mortensen) 

På denne turen så har vi gått 5dager gjennom høyfjellet her i nærområdet i Sogndal. Vi har hatt ny camp for hver dag og navigert oss med kart gjennom terrenget. Etter denne turen så har jeg økt min kunnskap om fjellflora og naturkjennskap. Jeg håper at gjennom dette fagblogginnlegget at også du har lært noe nytt om fjellflora. 

Litteraturliste. 

Bjørnekam. (2014, 14. mars). I store norske leksikon. Hentet 19. oktober 2018 fra https://snl.no/bj%C3%B8rnekam

Kristoffersen, T.(2011) Det blomstrende fjellet( 2. opplag 2011). Bergen: Vigmostad & Bjørke AS.